budeias strøtanker

Når sirkushesten kjenner lukten av sagmugg...

2011-02-01T04:10:00.001-08:00

Rart med det gitt, en gang kufrelst alltid kufrelst. Har man vokst opp med lukta av kyr i nesen, den beroligende følelsen man får når disse store dyra står å tygger og ikke minst den spesielle følelsen av å gjøre noe nyttig når man forer, flir og melker, er man avhengig for alltid. Og det pussige er at akkurat samme følelsen kommer enten man sitter på huk inntil kua i sommerfjøset på setra med melkemaskinbrumminga fra det ene lille spannet som står på den lille tralla i bakrunnen, eller man står på lett avstand å betrakter roboten som melker akompagnert av brumminga fra 4 vakumpumper.

Jeg vet det for jeg har prøvd det. Kugal.

There`s a new kid in town!

2010-10-30T06:01:00.000-07:00

Han heter Buldre, og er et stolt eksemplar av rasen Sidet Trønderfe og Nordlandsfe. Han skal forhåpentligvis sørge for at det blir mange spreke kalver på setra i sommer. Foreløpig strever han mest med å bli akseptert av sjefskua, men han gjør stadige framskritt, særlig etter at han fikk hjelp til å fjerne bjella som hang rundt halsen hans og irriterte vettet av henne.

Søt er han hvertfall!

naturbarn

2010-10-03T11:18:00.001-07:00

Prinsessa i huset er et ekte naturbarn. I for sommer ble det født en oksekalv på setra, den fikk navnet Storm fordi den ble født i den verste stormnatta i manns minne. Han var Prinsessa sin lekekamerat hele sommeren, men utover vinteren ble Storm så stor at det ble litt vanskelig for 6-åringen å ha han som lekekamerat. Og dessuten var planen at Storm etterhvert skulle bli spekepølse som kunne serveres på setra neste sommer. Dermed starta forhandlingene om slaktetillatelse. I begynnelsen nektet Prinsessa iherdig, men tilslutt kom hun å sa: Mamma, det e greit, du kain slakt Storm, men da ska æ ha skinnet! Ferr da kain æ kos men ætti atn e slakta. Ja, ja, kalven er slaktet, skinnet er garva, og ligger nå som gulvteppe på rommet til Prinsessa. Og hun er strålende fornæyd, og ligger rett som det er på gulvet på skinnet og koser med skinnet og slipper å savne Storm hele tiden... Det må vel være det nærmeste en kommer naturbarn i våre dager...

sitte på hest

2010-09-20T12:38:00.000-07:00

Ja, ja, så var det overstått. Har sittet på hest i flere minutter sammenhengende faktisk....og det var mulig å like det faktisk...
Nå hører det med til historien at det antageligvis var verdens roligste hest, og den bragte meg trygt fram både i skog og på vei...
..men likevel....

ikke helt vel bevart

2010-09-13T08:04:00.000-07:00

Jeg er antageligvis verdens største optimist...for med tid og stunder er det meningen at alle delene som ligger oppi eska skal henge pent og pyntelig på hengerene utenfor eska, og forhåpentligvis se ut som en bunad. Etter første kursdag har jeg tilbragt 5 ...FEM timer med merking av stoff ( og så jeg som vanligvis bruker to knappenåler og tar resten på feelingen) og har to A4 ark med hjemmelekser til neste kurskveld, og det eneste jeg skjønte av er noen få knuter som skal sys på mansjettene på skjorta....Heldigvis har jeg tilgang på sjenerøs eksperthjelp som deler villig av sin kunnskap, så på onsdag kommer verdens beste ogndaling på besøk, og jeg stupe ned i eska med dødsforakt!

Knute på tråden

2010-09-08T13:18:00.000-07:00

Å sette opp elektrisk gjerde er noe av det kjedeligste som finns - det skal bare stå en liten stund, og det er like mye arbeid å ta det ned som å sette det opp. Å snart må det settes opp igjen....
Og enda verre er det når tråden ser sånn ut - og det gjør den ganske ofte hvis en ikke tar seg tid til å surre den opp på en spole...
Da er det fint at mannen i huset er kontorrotte i Trondheim, så jeg kan være helt sikker på at det er han som har gjort dette, og ikke jeg. Det hadde vært nemlig vært enda værre hvis jeg ikke kunne ha noen å være sur på i tillegg.
Av og til er det kjedelig å være budeie.....

nytt liv....nye muligheter

2010-08-31T01:06:00.000-07:00

Siden jeg nå skal være heltidsmatprodusent er det på tide med en oppfrisking på bloggfronten. Starter med å legge inn et bilde av kua MI.

Hun er den mest tillitsfulle og mest tålmodige kua som finns - og hun tror at jeg er sterkere enn henne, så hun kan leies i bånd. Ingen ting gir større hjertero enn å lene seg inntil den varme kukroppen å ikke tenke på noen ting.